En anonym rapport skrevet underveis til planeten Gliese 12b havner i innboksen til bokens redaktør, som motstrebende påtar seg å utgi den. Men det er ikke den eneste uventede meldingen han får. Øynene som ser utforsker ikke bare forholdet mellom oss og de andre dyrene, særlig de nitti milliarder husdyrene vi årlig konsumerer; i beste dystopiske tradisjon utforsker også romanen husdyrindustriens kultur- og miljøhistoriske røtter.«Både bingene ute på gulvet og sengene langs veggene var fylt med halm, og i halmen vekselvis lå det og vandret det omkring svart- og hvitstripede griser sammen med svart- og hvitstripede menneskedyr. Noen av grisene gikk til og med på to ben, og noen av menneskedyrene krabbet på fire …»